Overforbruk av spillere

Siden nedrykket fra det nest øverste nivået 4. mai 2003 har Grimsby forbrukt et utrolig høyt antall spillere.

Da Jean-Paul Kamudimba signerte for klubben fredag ble han den 65. spilleren tilknyttet til klubben siden sommeren 2003.

Samtidig uttalte han at målet med ett årskontrakten var å imponere klubber i Premier League til å kjøpe han. Man kan da selvsagt spør seg hvor klubbfølelsen har blitt av.

Jeg setter min tvil på om Jean-Pauls kamerater hjemme i Lubumbashi på sørspissen av Kongo overhodet har hørt om Grimsby.

Ikke for det - jeg tror Jean-Paul kan bli en glimrende forsterkning for klubben.

Det triste er mer at Grimsbys junioravdeling ikke har maktet å produsere noe særlig siden Peter Handyside og Gary Croft tidlig på 90-tallet. Javisst var det et blaff med John Oster i 1995-96, men det var også alt.

Treningsfasilitetene til Grimsby er ikke de beste. Om vinteren må A-laget må reise rundt i distriktet for å spore opp brukbare gressflekker. Talentene får heller ikke sjansen, forekommer det skader tar man ikke sjansen på et ubeskrevet blad i steden låner man fra andre klubber.

Nivået i fotballen er i dag også så høyt at talenter ofte trenger noen år til i lære etter juniortiden ved fyllte 19 år er ferdig. Grimsby har ikke råd til å holde en slik stor stall og det er ungdommen som må betale.

Suksessoppskriften til Grimsby på 90-tallet var samholdet. Her representert ved Alan Buckley, Peter Handyside, Jack Lester og Aidan Davison med avkom.

In this editorial I ask howcome Kamudimba became the 65.th player used since the club relegated from level 2 in England.

Is it right to sign foreign players that admit that their goal is to earn a Premier League contract?

What is wrong with the youths. Since Croft and Handyside, have we only had Oster. Are the management brave enough to use young players, or do they take the easy way out by lending in from other clubs.